Snømangel, pengemangel og norsk dominans: Langrenn har store utfordringer
Færre nasjoner er med i toppen. Færre steder har snø nok til at det kan kjøres opp skispor. Færre begynner å gå på ski.
VAL DI FIEMME/BEITOSTØLEN: En sport som elskes i Norge, men blir møtt med et skuldertrekk i store deler av idrettsverdenen, har en usikker fremtid. Ett problem er ifølge den norske langrennssjefen større enn andre.
– Snø, eller mangelen på snø, er langrennssportens absolutt største utfordring, sier Espen Bjervig utenfor den gigantiske norske smøretraileren i Val di Fiemme. I sporet er det snø. Omgivelsene rundt stadion er uten snø.
Det er ikke uten grunn at langrennssportens fremtid jevnlig blir tema. På vei fra Toblach til Val di Fiemme melder de i nyhetene på Radio Tyrol at desember 2019 i Europas viktigste skiområde var den varmeste i målingenes historie.
– Vi ser det i store nasjoner som Polen og Tyskland, og vi ser det på egne medlemstall. I perioder med lite snø minker bredden rundt sporten. Klima og tilgang på snø er et stort problem, sier Bjervig.
- LES OGSÅ: Landslagsmiljøet gleder seg over svekket Johaug-dominans: – Dette trengte kvinnelangrenn. Virkelig!
Liten bredde, liten interesse
Det er få nasjoner som hevder seg. Bredden i toppen er ujevn i perioder, ikke minst på kvinnesiden.
I Norge er langrenn nasjonalsporten, selv om rekrutteringen minker i takt med stadig høyere snøgrense. Norge trenger motstand, utøvere og interesse utenfor Norges grenser for at det skal være stas å holde på.
Espen Bjervig får med seg at langrenn fortsatt er en nisjesport i Mellom-Europa. Da Tour de Ski åpnet i Lenzerheide, måtte norske utøvere på vei til langrennsstadion manøvrere sine biler gjennom horder av sveitsere, tyskere, østerrikere, nederlendere og dansker som alpinstøvelhumpet seg mot nærmeste skiheis.
Selv om det på stadion i Lenzerheide var et visst trøkk, takket være Dario Colognas stjernestatus i landet, hadde de fleste helt andre planer enn å dra til langrennsstadion. Ikke visste de at verdens beste langrennsløpere var i området og knapt hadde de fått med seg at Tour de Ski startet i byen.
I Toblach, som har lange tradisjoner med å arrangere langrenn, var det kanskje 400–500 tilskuere de to dagene løp ble arrangert.
TV-pengene
Den nordiske frykten for de skal bli alene om å konkurrere på langrennsski har vært der lenge. Det er derfor kommentatorer sier «det er viktig for sporten» hver gang en tysker er blant de 10 beste i verdenscupen. Det er en god grunn til det. Tysklands TV-marked er det største i Europa. TV betyr interesse, og interesse genererer både penger og rekruttering.
At TV-markedet har minket kan markedssjefen for langrenn i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Jürg Capol, bekrefte. Antall seere i Polen har gått dramatisk ned, og i Tyskland vises det mindre langrenn enn tidligere.
Mindre TV-tid betyr mindre penger i kassen. Premiepotten i Tour de Ski er halvert siden oppstarten.
Kan ikke trene mindre
Norge har de siste årene sammen med Russland og Sverige dominert sportslig. Slikt er ikke interessant for tyske TV-seere.
– Dette er en utfordring. Jobben min er til enhver tid å vinne hvert eneste skirenn og helst ta alle plassene i toppen. Samtidig er jeg klok nok til å vite at det ville vært dumt om vi hadde klart det. Vi er avhengige av utlendinger og konkurrenter som er med på å opprettholde interessen for langrenn utenfor Norge, sier hovedtrener for norske herreløpere, Eirik Myhr Nossum, til Aftenposten.
Han slår fast at det ikke blir snakk om å trene dårligere for å få utenlandske skiløpere til å skinne. Men han mener at Norges Skiforbund gjør klokt i å invitere andre nasjoner inn for å lære.
Se til Kina
Didrik Tønseth mener at å se til Kina kan være en nøkkel til å få større spredning av sporten.
– Kina er på gang. Jeg føler vi gjør en stor og god jobb med dem. Får du tent langrennsinteressen i et såpass stort land, er mye gjort. Det løser ikke alle problemer, men det ville vært artig om de hadde fått opp noen bra løpere, sier Tønseth.
Vi spurte langrennssjef Bjervig om hvordan langrenn som toppidrett vil se ut om 10 år.
– Som eliteidrett tror jeg ikke vi vil se store forandringer. Men klimakrise og snømangel vil kunne true langrenn som breddeidrett. Langrenns styrke sammenlignet med hopp og skiskyting er at du kan sitte og se på skirenn på TV og får lyst til og å ha muligheten til å gå ut å gjøre det samme selv. Det får du ikke gjort med hopp og heller ikke skiskyting sånn uten videre.
- LES OGSÅ: Trump-spøk fikk Johaug til å glise
Optimistene
Anders Aukland er i en alder av 47 år fortsatt aktiv langrennsløper på langløpslaget Team Ragde Eiendom. Han ser lysere på fremtiden til langrenn enn svært mange.
– Jeg tror at vi fremtiden vil se en utvikling hvor det blir mer fokus på tourer. Det er allerede tre slike i verdenscupen denne sesongen. Det vil komme flere, sier Aukland som også tror at det kan bli en utvikling hvor det blir bygget opp internasjonale lag slik langløpscupen er bygd opp.
Hans Christer Holund vil heller ikke være fatalist når vi ber ham om en kommentar til tema.
– Jeg husker at vi også for 15 år siden spådde langrennssportens død. Det er et spørsmål som kommer opp hvert år, men jeg vet ikke helt om spådommene har stemt, sier Holund.
