De trodde dette nummeret var inngangsbilletten til USA. Men Trump vil det annerledes.

TIJUANA, MEXICO (Aftenposten): Tusenvis av migranter venter i overfylte mottak i Mexico på å få søke asyl til USA. Nå vil Trumpregjeringen lukke døren for mange av dem.

Andres (32) tar frem lommeboken og fisker forsiktig opp en bitte liten papirlapp der det står «3411».

Nummerlappen har han fått på grensen til USA. Den kan bety alt. Fremtid. Håp. Trygghet for ham, kona og de fire barna som ramler rundt oss på gulvet.

Men den kan også bringe nederlag og dyp fortvilelse.

– Jeg bærer alltid lappen med meg på kroppen. Hele døgnet, sier Andres, og klapper på den lille vesken han har på magen.

Hver dag går han fra senteret for migranter i Tijuana der han bor, til grenseovergangen San Ysidro. Der han kan se California bak det høye gjerdet. Andres kontrollerer hvor mange som er foran ham i køen og teller antall personer Customs and Border Patrol slipper gjennom.

Én dag håper han «3411» bli ropt opp. Da kan Andres og familien ta med seg papirlappen, gå frem til den amerikanske grensevakten og si de magiske ordene:

"Vi ønsker å søke asyl i USA."

Trump lukker døren

Men inntil da må de vente. Og vente.

Andres har kalkulert med at det vil ta fem måneder før det blir deres tur. Han vet det kan ende med avslag – bare et kraftig mindretall av dem som søker får til slutt innvilget asyl i USA. Denne uken gjorde dessuten Trumpregjeringen det enda vanskeligere.

Tirsdag trådte nemlig en ny ordning i kraft som gjør det nesten umulig å søke asyl i USA på grensen til Mexico.

Trumpregjeringen begrunner den nye regelen med at asylsystemet i USA er overbelastet. Over ni hundre tusen saker står på vent i amerikanske immigrasjonsdomstoler. Mottakene er overfylte. Regjeringen er blitt sterkt kritisert for behandlingen av migranter, spesielt barn.

Regjeringen mener dessuten at et stort flertall av dem som søker asyl ikke har rett på det og dermed «undergraver» ordningen.

Det kan bety at titusener av migranter nå må velge mellom å vende hjem eller søke asyl i Mexico. De som allerede har søkt i USA vil ikke bli berørt av endringen, men det er uklart hvordan det vil påvirke Andres og de andre som står i kølappsystemet.

Tre skift klær – og håp

Familien har satset alt, og reist av gårde fra hjemlandet Guatemala med tre skift klær og et ønske om en bedre fremtid.

– Vi må bare håpe at barna våre kan få vokse opp i USA. At de kan få en utdanning, sier Andres.

– Hjemme er vi i stor fare.

Mange av migrantene flykter fra vold og trusler fra de mektige kriminelle gjengene i El Salvador, Guatemala og Honduras. Det kommer også mange mennesker fra Haiti, Afrika og India til USA sørlige grense.

Av hensyn til deres sikkerhet, har Aftenposten endret navnene til Andres og kona.

Gjengene presser lokalbefolkningen for penger, og truer unge gutter til å bli medlemmer. Voldtekt av jenter tidlig i tenårene er også utbredt, forteller Paulina Olvera Canez, som er leder for mottaket Espacio Migrante, der Andres og familien bor.

– Vi har hatt flere jenter på 14–15 år her som er gravide etter gjengvoldtekter, forteller Canez.

Sendes tilbake til Mexico

Den lange ventetiden og kølappsystemet har vært en bevisst strategi fra Trumpregjeringen for å redusere mengden asylsøkere som slipper inn i USA. Før januar i år gikk omkring 100 personer daglig over grenseovergangen i Tijuana, som er den travleste i landet, for å be om asyl. Nå slipper bare mellom 20 og 30 gjennom.

Samtidig som de gjorde det vanskeligere å søke asyl på grensen, satte Trump-regjeringens i gang sitt «Remain in Mexico»-program – offisielt kalt «Migrant Protection Protocols». Det er en kontroversiell avtale mellom de to landene som gjør at asylsøkere blir sendt tilbake til Mexico for å vente på å få saken sin hørt av en amerikansk immigrasjonsdomstol.

De blir så sendt med buss over grensen sammen med væpnede vakter for å møte i retten, og returnert på samme vis når høringen er over.

Flere organisasjoner har saksøkt Trumpregjeringen fordi de mener ordninger er grunnlovsstridig.

Resultatet av denne politikken er at det hoper seg opp med frustrerte migranter i Tijuana. De er stuet sammen i provisoriske mottak, eller bor hos velvillige bekjente. Pengene de skrapte sammen for å reise nordover har for de fleste tatt slutt for lengst. Det gjør dem til en sårbar gruppe i de mexicanske grensebyene, der organisert kriminalitet og korrupsjon preger samfunnet.

– Vi er allerede overfylt. Hver dag må vi sende bort folk som kommer hit for å søke ly, sier Canez.

Tør ikke gå ut

Noen av barna fyker rundt i lokalene og leker. Andre sitter apatiske og stirrer ut i luften.

– Jeg skulle selvsagt ønske at barna kunne leke ute, men vi er redde for å gå ut. Immigrasjonsmyndighetene kan arrestere oss, sier Maria (29) som er gift med Andres.

Mexicanske myndigheter har slått hardt ned på migrantene, etter press fra president Trump. I løpet av våren har han blant annet truet med å stenge grensen, og å innføre toll på alle varer fra Mexico. Myndighetene i Mexico har prøvd å blidgjøre den amerikanske presidenten ved å gjennomføre jevnlige raid mot migranter i grensebyene. Mange blir arrestert og deportert.

– Mange av migrantene har traumer fra vold og overgrep både i hjemlandet og i løpet av reisen nordover. Behandlingen de får her gjør situasjonen verre, sier Canez.

Trumps retorikk har smittet over på mexicanernes holdninger, mener Canez.

– Trump har kriminalisert migrantene og manipulert mediene i Mexico til å videreformidle hans retorikk, sier hun.

– Før var det mange som hadde sympati med dem. Nå er det stadig mer aggresjon og mistenksomhet. De opplever at folk slenger skjellsord etter dem og er fiendtlige.

Unge idealister

Mottaket hennes har bare vært åpent siden februar. 40 personer deler nå 24 senger. Det er bare familier og mindreårige som kommer alene som får bo her. En gardin deler sovesalen fra oppholdsrommet, der de lager mat og spiser.

Da Aftenposten var på besøk en lørdag formiddag midt i juli var det Andres' kone Maria og kusinen Angelas tur til å lage lunsj. Matlagingen går på rundgang, og alle råvarene blir donert av organisasjoner og lokale velgjørere på begge sider av grensen.

– En av de tingene vi har lært er at mat kan være en kilde til konflikt. Folk fra forskjellige land har ulike oppfatninger av hvordan maten skal være, forteller Canez.

Hun begynte å jobbe med migrasjon og flyktningproblematikk mens hun gikk på universitetet, og har startet mottaket sammen med en studentkollega, Sarah Soto (29). Læringskurven har vært bratt for de to unge idealistene, som er blitt kastet inn i en storpolitisk krise. Nå har de fem ansatte, og hendene fulle med å samle inn penger, organisere hverdagen og forsøke å bevare husfreden blant beboere som er slitne og stresset.

Blir utålmodige

Et resultat av det upålitelige og trege kølappsystemet er at mange blir utålmodige. Noen velger i stedet å krysse over til USA ulovlig et sted mellom grenseovergangene, for så å overgi seg til amerikanske myndigheter. Canez forteller at flere av migrantene som har bodd på mottaket har valgt denne metoden.

Det er en grunn til det: å krysse grensen ulovlig gjør at man etter hvert har hatt en sjanse til å slippe ut og jobbe i USA.

– Personer som er blitt anholdt innenfor USAs grenser har typisk hatt rett til en høring med en dommer, som kan føre til at de blir løslatt mot kausjon, forklarer jurist Monika Langarica, som er rådgiver for ACLU (American Civil Liberties Union). Organisasjonen er sterk kritisk til Trumps innvandringspolitikk.

– Personer som søker asyl på grensen har derimot ikke hatt samme rettighet, forklarer Langarica.

De som blir løslatt mot kausjon, kan bevege seg fritt i USA. Dersom man har barn, har denne prosessen tradisjonelt gått fortere, fordi man ikke har lov å holde barn i varetekt i mer enn 20 dager. Trumpregjeringen anklager migrantene for å utnytte denne ordningen, og levere grunnløse asylsøknader i håp om å bli sluppet inn i landet.

Etter noen måneder kan de begynne å jobbe mens de venter på at asylsøknaden blir behandlet. Det kan ta flere år, og det er mulig å anke et avslag i flere omganger.

Brutale forhold

Mens vi er på besøk kommer et middelaldrende ektepar fra Cuba for å be om opphold på mottaket. De har sittet flere dager i et av USAs forvaringssentre i San Diego før de ble sendt tilbake til Mexico. De forteller om svært trange og primitive forhold.

De måtte sove på en tynn matte tett i tett på gulvet, maten var uspiselig og de hadde ikke nok vann. 25 kvinner som satt sammen i en liten celle fikk 20 minutter dagen på å bruke et par dusjer, forteller den cubanske kvinnen. Mannen hennes sier han måtte bruke vann fra toalettanken til å pusse tennene.

Canez og Soto sørger for at de får en skål med varm suppe før de blir sendt videre. Det er stappfullt på Espacio Migrantes. De forsøker å kontakte andre mottak i Tijuana for å se om noen har plass. Cubanerne sitter utmattet i en sofa. De har bare en bitte liten sekk med eiendeler.

– Forhåpentlig finner de et sted å sove, sier Canez.

– Det er vanskelig å sende folk bort. Det er hjerteskjærende.

Blir Trump gjenvalgt som president? Hvem blir demokratenes kandidat? I nyhetsbrevet «Veien til 2020» oppsummerer Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten siste nytt om valgkampen. Meld deg på her: