Slik vil regjeringa gjere norsk industri grønare

– Vi skal gjennom den største omstillinga norsk økonomi har sett i nyare tid, seier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Regjeringa la torsdag fram det dei kallar eit vegkart for grønt industriløft. Det viser korleis Noreg skal lukkast med ny, grøn industri og samstundes styrke industrien som allereie finst.

Dei sju områda dei har vald ut er havvind, hydrogen, batteri, maritim industri, CO₂-handtering, prosessindustri og skog-, tre- og bioøkonomi.

I Hurdalsplattforma blei klimakutt-målet sett til 55 prosent innan 2030. For å nå det, må dei ha norsk industri med på kutta.

Med vegkartet vil regjeringa legge til rette for raskare utvikling av grøne prosjekt innanfor dei sju områda. Norsk industri må komme opp med gode prosjekt og satse pengar sjølv, men regjeringa lovar også pengar.

60 milliardar fram til 2025

60 milliardar, for å vere nøyaktig.

– Regjeringa vil bidra med statleg risikoavlasting til grøne industriprosjekt. Behovet er anslått til om lag 60 milliardar kroner fram til 2025. Næringslivet kan vere trygg på at vi stiller opp, seier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Pengane skal brukast gjennom ordningar for statlege lån, garantiar og eigenkapital.

– Vi treng mange fleire hovud og hender til det grøne industriløftet. Derfor skal vi inkludere fleire i arbeidslivet, bygge ut raskare og relevante utdanningsløp der folk bur og gjennomføre ein brei kompetansereform i næringslivet som skal sikre industrien fagfolk, seier Støre.

Høgre: – Næringsministerens festtalar

Linda Hofstad Helleland, næringspolitisk talsperson i Høgre, meiner regjeringa er altfor lite konkret.

– Inntrykket er at dette er meir ei samling av næringsministerens festtalar. Lite minner om ein konkret handlingsplan for korleis industrien skal bli grønare, seier ho.

Hofstad Helleland seier Høgre deler måla og ambisjonane for å få fart på grøn industri, men krev meir handling.

– Dei følger ikkje opp vedtak dei har vore med på, for eksempel havvind og karbonfangst- og lagring, og dei gjentar tiltak som er i gong eller under arbeid. Her er ingenting nytt, konkret om å auke eksporten, digitalisere industrien eller raskare utdanningsløp for industrien, seier ho.

Frp deler delar av Høgre sitt ståstad. Næringspolitisk talsperson Sivert Bjørnstad kallar vegkartet «fagre visjonar og vyar» med få konkrete verkemiddel.

– For Frp er skatte- og avgiftslettar, ein meir praktisk skulekvardag, mindre byråkrati og betre infrastruktur det aller viktigaste for å skape fleire verdiar og arbeidsplassar i norsk industri. Regjeringa vil dessverre gå ein heilt annan veg, seier Bjørnstad.

For lite konkret

Ordet «konkret» går igjen i reaksjonane. Også hos Venstre.

– Framleis har Vestre til gode å komme med ein einaste sak Stortinget kan ta stilling til. Vi har ikkje tid til fleire utgreiingar og store ord, men trenger konkret handling, seier Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant og medlem i næringskomiteen.

Dei politiske partia får selskap frå miljøorganisasjonane Bellona og Zero i ønsket om tydelegare detaljar.

– Her er det for mykje som skal bli vurdert, greia ut og lagt til rette for, og for få tiltak. Vi venta fleire nå, seier Christian Eriksen, fagsjef i Bellona.

Zero meiner regjeringa raskt må levere effektive reguleringar og verkemiddel.

– Industriløftet er ein god start for ei grøn næringsutvikling, men vi ventar framleis på klimapolitikken. Tidsfristen må nå vere statsbudsjettet til hausten, seier Zero-leiar Sigrun Gjerløw Aasland.

Kallar olja «elefanten i rommet»

Ei anna melding regjeringa får frå fleire hald, er at dei har lansert eit vegkart for grønt industriløft utan å seie noko om kva Noreg skal gjere med petroleumsnæringa.

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson i MDG, kallar dei statlege investeringane i olja «elefanten i rommet».

– Skal Noreg og verda ha noko som helst håp om å nå klimamåla, må vi bruke mindre på ting som aukar utslepp, og meir på ting som kutter utslepp, seier Hansson.

Han får støtte av Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet.

– Det blir ingen grøn overgang til nye berekraftige næringar med mindre vi omstiller olje- og gassnæringa. Den legg beslag på enorme mengder kapital og arbeidskraft i å leite etter og bygge ut oljefelt som klimaet i verda ikkje toler, seier han.