EU-land fyrer opp kullkraft for å dekke bortfall av russisk gass

Flere EU-land med Tyskland i spissen øker nå bruken av kullkraft for å redusere avhengigheten av russisk gass. EU-kommisjonens president er bekymret og ber landene øke investeringene i fornybar kraft.

Tyskland, Nederland og Østerrike vil fyre opp mer kullkraft. Italia vurderer det samme. Polen og Bulgaria har varslet at de vil fortsette å brenne kull for å sikre stabiliteten i sine energisystemer. Alt dette fordi russiske Gazprom nå kutter gass til land som ikke vil gjøre opp for seg i rubler, etter de metodene som president Vladimir Putin har beskrevet.

Gazprom har kuttet gassleveranser til Polen, Romania, Bulgaria, Finland og Nederland. Mens land som Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Italia, Frankrike, Danmark og Østerrike har fått reduserte leveringer.

Alt dette har ført til at gassprisen stiger. Noe som også presser strømprisene opp.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Litt mer kull, men…

Da EU-kommisjonen la frem sin «Repower EU»-plan 18. mai, innrømmet den at det på kort sikt vil bli brukt mer kull i EU for å fase ut russisk gass.  

Kull er mer forurensende enn gass.

Men det en ser nå, er en så betydelig økning i kullforbruket og dermed utslipp av CO₂, at det tydeligvis også bekymrer EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Ikke tilbake til fossilalderen

I et intervju med FT.com sier hun at EU «må sikre at vi bruker krisen til å bevege oss fremover og ikke skli tilbake til skitten fossil energi.»

Hun understreker at EU-landene må fortsette en massiv investering i fornybar energi.

Kull er fortsatt den nest største kilden til produksjon av strøm i Tyskland. Den sosialdemokratisk ledede koalisjonsregjeringen vil heller fyre opp kullkraft enn å stanse utfasingen av atomkraft. Den siste tyske kjernereaktor skal stenge i løpet av året. Kullkraft kan skrus av og på raskere, det kan en ikke med atomkraft.

Må fylle lagrene

Det er økonomi- og klimaminister Robert Habeck fra De grønne som sist helg erklærte at Tyskland vil bruke mer kullkraft. Bakgrunnen er blant annet at Tyskland, som de andre EU-landene, skal fylle gasslagrene til 80 prosent i høst. Nå er fyllingsgraden på vel 50. Derfor må det brukes mindre gass for å få fylt lagrene. Dersom EU skal komme seg igjennom neste vinter, må gasslagrene fylles.

Spar energi!

Samtidig som den tyske regjeringen signaliserte at de vil bruke mer kull, oppfordret de både husstander og næringsliv til å spare energi.

Den tyske regjeringen ønsker å fase ut kullkraft og sier at den planen ligger fast. De aller fleste EU-land har satt en sluttdato for kullkraft, og både Kommisjonen og medlemslandene hevder at «krisebruken» av kull ikke skal rokke ved målet om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990 i 2030.

Hvor kommer kullet fra?

EU har vært en betydelig importør av russisk kull, men det endret seg etter invasjonen av Ukraina. Fra august er det helt slutt på russisk kull i Europa.

Nå er det Sør-Afrika som er det nye landet som fôrer EU med kull. Hittil i år har 15 prosent av kullet som eksporteres fra South Africa’s Richards Bay Coal Terminal (RBCT) gått til Europa. I hele 2021 gikk 4 prosent av kullet fra denne terminalen til Europa, skriver Euractiv.

Det var lettere å enes om boikott av russisk kull enn det var å stanse oljeimporten, som delvis er vedtatt stanset.

Gassen er ikke omfattet av EUs sanksjoner ennå, men det kommer til å bli et tema når stats- og regjeringssjefene møtes til toppmøte torsdag og fredag. Det er fortsatt betydelig motstand blant medlemslandene mot å innføre sanksjoner mot russisk gass. Derfor er det ikke ventet at et slikt forslag kommer på bordet før tidligst til høsten.