Klima: Norske utslipp falt nesten ikke i fjor

Norske utslipp av klimagasser tilsvarte 49,1 millioner tonn CO₂ i fjor.

Dette var 155.000 tonn mindre enn året før, en nedgang på knapt 0,3 prosent.

– En nedgang i klimagassutslippene på 0,3 prosent er å betegne som en flat utvikling, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB i en pressemelding.

Byrået understreker at tallene er foreløpige, og at der er vanlig at tallene justeres +/- 0,5 prosentpoeng i løpet av året.

«Reddet» av brann

Utslippsregnskapet for 2021 hadde sett verre ut, hadde det ikke vært for brannen på Equinors gassanlegg på Melkøya i 2020.

Brannen gjorde at anlegget, som årlig slipper ut om lag 900.000 tonn CO₂, var stengt i hele 2021.

Dette bidro til at utslippene fra olje- og gassektoren falt med 7,9 prosent sammenliknet med 2020.

Utslippene fra transport og industri økte på sin side i fjor.

Langt unna klimamålet i 2030

Det hersker liten tvil om at målet Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen ikke blir lett, for å si det forsiktig.

Dette målet sier at Norge skal kutte klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990.

Tallene for 2021 viser at vi så langt ligger 4,5 prosent lavere enn i 1990.

Målet skal tas i samarbeid med EU, noe som i praksis vil si at industri og petroleumsvirksomhet kan velge mellom å kutte utslipp og kjøpe klimakvoter.

Dagens regjerings har imidlertid nedfelt et enda strenger mål i sin regjeringsplattform.

Der står det at Norge skal kutte 55 prosent av utslippene i hele økonomien. I dette målet er det derfor ikke lov til å kjøpe kvoter.

Om klimapolitikken: – Sjokkerende ineffektiv

I etterkant av at tallene fra SSB ble sluppet, hagler kritikken mot norsk klimapolitikk.

– Reduksjonen i utslipp i 2020 var et blaff, knyttet til pandemi og nedstengning. Nå ser vi at utslippene tar seg raskt opp igjen, og med dette tempoet er det vanskelig å konkludere med annet enn at norsk klimapolitikk er sjokkerende ineffektiv, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

– Jeg er så skuffa! For hvert år vi ikke kutter nok i overforbruk og fossile næringer, må vi kutte hardere det neste. Nå må politikerne våkne og handle, sier leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i Våre Hender i en kommentar.

Stortingsrepresentant for Rødt, Sofie Marhaug, mener den forrige regjeringen må ta mye av skylda for at utslippene ikke går ned raskere.

– Fadese for Solberg-regjeringen og deres klimapolitikk. 0,3% kutt på ett år når de snakker om å kutte 55% innen 2030 er helt vilt. Nå er det Støre-regjeringens tur, de har mye å bevise, skriver hun i en epost.

MDG-leder Une Bastholm retter på sin side skytset mot dagens regjering:

– Jeg tror stadig flere velgere føler seg lurt. Arbeiderpartiet lovte å gjøre klima til rammen for all politikk. I stedet ser vi at de fortsetter å dele ut oljelisenser, sier nei til å droppe motorveier og at utslippene ligger på stedet hvil, skriver Bastholm i en epost.

– Trenger ikke flere utvalg

Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, sier norske bedrifter er klare til å kutte utslipp, men at det da trengs mer strøm.

– Da trenger vi mer havvind, mer vindkraft, mer vannkraft, og mer energieffektivisering, skriver Hauglie i en epost.

Hun etterlyser mer forutsigbare betingelser for bedriftene slik at det blir tryggere å investere i klimavennlige løsninger.

– Hvis det ikke skjer, risikerer vi å bli stående igjen på perrongen når teknologitoget går. Det er uheldig for både norske bedrifter og norske jobber.

Leder i nærings- og klimaorganisasjonen Skift, Bjørn K. Haugland, mener det trengs mer handling og færre ord i klimapolitikken.

– Vi har nok kunnskap. Nå trenger vi ledelse og handling og ikke enda flere utvalg, utredninger og rapporter, skriver han i en epost til NRK.