Til forsvar for kunsten å skifte mening

Mange kan bli ekstreme. Det viktige er å sørge for at de har utveier.

I boken «Mørkemann» forteller Emil André Erstad om sin «reise til kristenkonservatismen og tilbake», som undertittelen lyder.

For selv om han kommer fra Radøy i Nordhordland, ikke et sted for frisinn, måtte han bli mørkemann. Moren gikk riktig nok i bedehuset, men var ikke blant de ivrige. Faren gikk ikke dit. Erstad tok derimot det han hørte på møter og ungdomsleirer inn over seg. Veldig.