Null utslipp, grønne jobber og rent vann til alle? Her er alt du trenger å vite om klimaplanen alle snakker om.

Hva går demokratenes nye klimaplan ut på? Og kan den bli aktuell også i Europa?

 Alexandria Ocasio-Cortezs ambisiøse nye klimaplan får både bred støtte og sterk motstand.

Amerikansk politikk har fått et nytt buzz-ord: Green New Deal.

Det er demokratenes unge stjerneskudd, Alexandria Ocasio-Cortez, som står i spissen for den nye, ambisiøse klimaplanen.

Flere av de mest profilerte demokratiske presidentkandidatene har stilt seg bak forslaget, blant andre Kamala Harris, Elizabeth Warren og Cory Booker.

Senatsleder Mitch Mcconnell og andre republikanere misliker planen. Han lar likevel saken komme opp til avstemning i Senatet:

– Det vi gi alle en anledning til å ta stilling, sa han.

Dette har gitt grobunn til mistanke om at han planlegger å bruke avstemningen i valgkampen til å angripe demokratene for å være virkelighetsfjerne.

Her er fem spørsmål og svar om klimaplanen alle prater om.

1. Hva går Green New Deal ut på?

– Green New Deal forsøker å slå to fluer i en smekk, sier førsteamanuensis Per Espen Stoknes, som leder BI Senter for Grønn vekst.

– Den vil løse to av verdens største utfordringer samtidig: klimakrisen og økende ulikhet.

Ifølge Stoknes kan planen oppsummeres i fem hovedmål:

  1. USA skal bli karbon-nøytralt innen 2030, blant annet ved å skifte energiforsyningen fra kull og olje til vind- og solkraft.
  2. Energiomleggingen skal skape millioner av nye, grønne arbeidsplasser.
  3. Alle bygninger i USA skal oppgraderes til å bli mer energieffektive.
  4. Alle skal få renere luft og renere vann.
  5. Alt dette skal skje på en rettferdig måte, slik at ikke de fattige og sårbare skal bære byrden.
Førsteamanuensis Per Espen Stoknes, som leder BI Senter for Grønn vekst, sier Green New Deal handler om å takle klimakrise og ulikhet i en og samme plan.

2. Er det Ocasio-Cortez sin idé?

Nei. Ocasio-Cortez har skrevet utkastet til planen det nå skal stemmes over. Men New York Times-kommentatoren Thomas Friedman som lanserte begrepet allerede i 2007.

Friedman spådde at kandidaten som klarte å legge frem en overbevisende klima- og energiagenda, ville få et forsprang i presidentvalget i 2008.

Han brukte Franklin D. Roosevelts New Deal-politikk i mellomkrigstiden som et eksempel på hvordan aktiv reformpolitikk kan drive vekst og skape nye arbeidsplasser.

– Grunntanken i New Deal var at dersom du ga fattige mennesker mer statlige penger, så ville de bruke dem og dermed stimulere økonomien, forklarer Stoknes.

– Prinsippet er det samme i Green New Deal, men nå vil man bruke omstillingen til et lavutslippssamfunn som en stimulans for grønn vekst og jobber.

Les også

Veien til 2020: Er demokratene i ferd med å begå grønt selvmord?

3. Så hvorfor er ideen på vei tilbake nå?

Green New Deal ble særlig aktuell etter at finanskrisen brøt ut i 2008.

– Men den gangen valgte man å redde finansvesenet og kapitaleierne, mer enn å rette pengene mot de fattige, sier Stoknes.

Han mener noen år med Trump i Det hvite hus har gitt tankegodset nytt liv.

– Trumps fullstendige reversering av alle miljøtiltak gjør at ideen er blitt aktuell igjen. Dessuten har klimakrisen rukket å bli 12 år verre. Får Green New Deal gjennomslag denne gangen, er det fordi folk flest har innsett at heller ikke Trumps politikk vil gjøre noe med den økende ulikheten i USA.

Klimaprofessor Per Espen Stoknes mener Trumps reversering av miljøtiltak har gitt ideen om en New Green Deal nytt liv. Presidenten har selv omtalt planen som «sosialisme».
Les også

Demokratenes stjerneskudd dominerer den offentlige debatten. Bare Donald Trump skaper større engasjement på Twitter.

4. Er Green New Deal egentlig mulig å gjennomføre i USA?

Republikanerne – inkludert Trump – har protestert heftig mot Green New Deal. De mener planen er sosialistisk og vil legge den amerikanske økonomien i ruiner.

Blant annet får demokratene kritikk for ikke å ha et tydelig svar på om USA skal fortsette å benytte seg av atomkraft. Et tidlig utkast der Ocasio-Cortezs medarbeidere skriver at det kan bli vanskelig å bli kvitt «fjertende kuer» og «luftfart» på ti år, er blitt latterliggjort.

– Dette er et omfattende og veldig radikalt forslag, sier Guri Bang, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Den innebærer ikke bare miljøpolitisk reform, men også store økonomiske og velferdspolitiske reformer.

Bang synes det er vanskelig å se for seg at forslaget vil gå gjennom den amerikanske kongressen slik det står nå, med et flertall av republikanere i Senatet.

– Samtidig er ikke Green New Deal et lovforslag med konkret utformede politiske tiltak. Det er en resolusjon som inviterer Kongressen til å erklære at man tar klimaproblemet på alvor. Hensikten er heller å sette en tydelig agenda og skape oppmerksomhet rundt klimaspørsmålet i amerikansk offentlighet. Akkurat dét har demokratene allerede lykkes med, selv om mange moderate demokrater nok helst ville lagt frem en mindre radikal agenda.

Yanis Varoufakis står i spissen for en bevegelse som vil ha en Green New Deal for Europa.

5. Skjer dette bare i USA?

Nei. Hellas’ tidligere finansminister, Yanis Varoufakis, stiller til valg i Europaparlamentet i mai som kandidat for den paneuropeiske bevegelsen DIEM25.

Et av bevegelsens hovedbudskaper er nettopp at Europa trenger en Green New Deal.

– Tankegodset er det samme som blant demokratene i USA, sier Stoknes, og påpeker at ulikheten øker også i Europa.

– Når du kobler sammen ulikhet og klima på denne måten, får du en mye kraftigere fortelling som berører folk i større grad enn hvis du bare snakker om CO₂ og ppm-nivåer.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.